nr parasollen pner seg I sjelelsk
glimrer det langs spilene
og verden blir kjnn
du er vanntrnet p p bordet
jeg danser p kanten av glasset
og lengter mot regn og frodige skoger
glir med et rykk og finner ut mellom isbitene
at lykken er en utpult bigamist
monogam med lidenskapen som eneste elskerinne
du kommer fra solavlede dyner
og er fuktig med leppene nede
svn med sirupsste mothaker
jeg drar meg opp p cocktailpinnen
huler ut en isbit med tungen
smeltevann p duken
solnedgangen rdmer nr pinnen bikker
med sugerret I munnen
setter jeg tennene I cisternen
tmmer den for vannkyss
VI gr ut av baren sammen
og farer videre
kanelstrdde boulevarder
kremfylte slott
|