Der Hvor jorden er evig kald, og deres hemelighetr gjemmes i de dype skoger, de mrke
skyer dras ned i den evig undergan lynets lyd slr mot en blodig himmel vinden fra
nord tar, med seg vr blasfemi til hel's distre rike, jeg vet at du oss ser, oh mor av de
mrke tider! Jeg vet at din makt er grenselse undergangen opptar din morke kraft
men uten oss kan ingeting gjres alle epokers begynelse og slutt... fdt for himmel
og jord den stille omfavnelse av alle tider tatt som model av hundre konger utstrakt er
det ytterste kaos! I hans djeveleske mage ble fdt sammen fr vi himinbjrg, til
skjelve... vie snner av den fimbulvintr mrket blir evig nr vi, kneler foran onyx
mrke trone.
|