Han sitter og venter p offer, visitt,
sitter bak bleke ruter.
Han venter p ubudne, fremmede skritt,
venter p nabofolk, futer.
Bakom str eika mot vinterbl mne
som gjenvandret, sort monument.
Lemleste, utslette, henrette, hne,
vandringsmann som bekjent.
Hengt etter bena med stltrd og hamp
i Slaktereika i brynet.
Den mrkegr kvelden, spor etter kamp,
det ddsdmte, blodige synet.
Kuttet for bl,
hengt for trke.
Dmt til d
i blendende mrke
Han mter deg stille ved grnet port
med slakterkniv i morken slire.
Du vises med faste fakter bort,
han preger og merker reviret.
Eika str sortmalt og evig,
prydet med kropper og dd.
Stendig, uvisnelig, evig,
kontraster mot rtnende kjd.
|