[The forest's gown]
Jeg vevde i stillhet og jeg vevde i sang
i mitt hus der langt mot nord
Med en hage av villskap og berusende klang
spant jeg mine ord
Jeg lyttet til vinden og jeg forte min trad,
med en nal fra regnbuens hand
Og til sist nar jeg stod der med kjolen pa,
ble jeg loftet av skogens and
Og kommer du ut forbi mitt hus engang
Skal du hore at jeg synger din sang
Og du vet du har et sted du kan ga
Nar du har skogens kjole pa
Jeg b?rer min kjole med stolthet og fryd,
da kjenner jeg at jeg er fri
Og nar jeg lytter til regndrapers lyd,
onsker jeg det var vi
Som danset av glede der ute i det bla,
selv om regnet oste ned
Vi er en av samme med skogens kjole pa,
og det tror jeg alle kan se
Og kommer du ut forbi mitt hus en gang
Skal du hore at jeg synger min sang
Og du vet du har et sted du kan ga
Nar du har skogens kjole pa
Og kommer du ut forbi mitt hus en gang
Horer du at jeg synger din sang
Vet du at du har et sted du kan ga
Nar du har skogens kjole pa
[ENGLISH]
I wove in silence and I wove in song
in my house far up north
With a garden of wildness and merry sound
spun I my words
I listened to the wind and guided my thread,
with a needle from the rainbow's hand
And finally when I stood there with the gown on,
I was lifted by the forest's spirit.
And if you come by my house some time
You shall hear me singing your song
And you know you've got a place to go
When you're wearing the forest's gown
I wear my gown with pride and joy,
and I feel I am free
And when I listen to the sound of raindrops,
I wish it were we
Who danced in joy out there in the
|