Paa den skinnende idavoll
Var lidskjalv skuen kald og vid
Fra det eneraadene yggs oye
Ved de uenddelige greners tingplass
Med rutteri nivelheim kvergjelme
Kunne ondskapens bitende kulde fules i marg og bein
Der de sylskarpe tenner banet vei
I den krystallklare jotnekjelda
Klang gjallarruner av det hvite urdarvann
Daain dvalin dunuyr duratro
Forhekset av de livsbaerende knopyer
Mellom onde kjellsord av nidhogg verfolne
Ask vet jeg reise seg
Yggdrasil kalt
Kvit aur uses over treet
Derfra kommer dogg
Som i daler faller
Staar evig grunnover urd kjelda
|