De skulle foprvare en trone
og dommedags juvelen svant I
slummer av falne kr
Jeg la min sovne I is
For en erindrings skalkede veier
pnet utallige minner
og gledet tolv disippler
med penbaring av Guds livskraft
S skromtet alle svarte tanker
og erobret deres vei
med tornede byrder og hammerslag
som naglet deres herre
Jeg hymnet alle rode drper
for me selv og mine skalder
Hans blod som skjenket morkets trone
en uovervinnelig allmektighet
Knus fienden
og hans veier og barn
Jeg har sdd min svarte hr
og slept en tone av smerte
og plantet det I menneske-sjelen
s seier boltrer oss
En kamp p jord, en kamp I kosmos
Jeg viser vei...
Med mennesketidens hat og nag
kommer vi med Dommedag.
|