I dette savn
Dine yne nar meg
Du ser mey
Yjennom lys og dimmet mrke
Slik en endels reise
Fra min sjels uendeligher
Vil dette li en reise
Fjernt hinsides alt liv ?
Ingen tegn meg skjenkes
Men fortsatt leder du meg
Jeg faller, vil ikke e
Til sist, i uvisshet legger
Du meg ned pa dysterhetens sletter
Mine yne vil aldri vaere lindet igjen
Han faller, uten tale
I hans tausher lar jeg ham synke ned
P de s dystre sletter
I hans sjel, en fred
Talte trolldoms ord
Slynges hen til dydene
Ved dette ensomhetens yelikk
|