Jeg slepte meg opp trappa
og grua meg til g inn.
Etter den lange sommerferien,
til den altfor tomme hybelen min.
Der er det ingen gidder sprre:
ssen har'u hatt det a,
gutten min?
Det er godt komma hjematt.
Det er godt komma hjematt
nr kken str og koker av liv.
Men da jeg pna dra,
s var det liv alikavl.
For der fyk hybelkanina,
dem hadde yngla av seg sjl.
Velkommen, peip en brdsklk,
han krabba bortover ei fjl.
I det lunkne kjleskapet,
der var det liv p hyt niv.
For en psa full av plommer
hadde visst nettopp lrt g.
Og tenk at leverposteien
var blitt skolemoden n.
Men nede under vasken,
bak et innskrumpa gulrot-lem,
strakk sju sm potet-ssken
arma frem for gi meg en klem.
Da innrmmer jeg gjerne:
Da var det godt komma hjem.
|