Taus som graven siger skodden
vt og mork mot skogen
Legger seg olmt til rette s,
og hvisker kald og tett
Alvefolk og tuss og troll
I rad De vadrer frem
I denna senhost, morke natt
lusker hver en vett
for a gi seg hen
I nattens vandring gjenom skog
og mark, hvor stillhet rder
For fred er makt og styrke der
hvor taken herjer fritt
For lumsk er Den, s hver en sjel
ser frelsens dunkle trone
pne seg I fjernt et syn
Dithen Vi drar skritt for skritt
Dit hvor dette kuldemorket
og frihet rder mektig
Der tilvaerelsen vil pne seg
for evige nattens-timer
Der aldri solen reiser seg
og torker tort hvert blad
Der hvor dommedagens bjeller
Henger p HANS borg og kimer
Men en tkferd m gjemme seg
natten str p hell
Og solen titter avskyselig opp
mellom hoye og bratte fjell
Dog en tid skal komme
hvor man styrter lysets sete
Og alle alle dens disipler skal
fortvilet I morket lete
Soke efter en lysets gud
som morkets tjenere da har drept
Og pinefullt skal de straffes for
sin uvinnelige drenskap
Fellen trdde De I selv
da de provde a felle deb sorte horden
Pines I all evighet
som uverdiga slaver av Satans orden
|